Tirsdag morgen satte vi oss på hesteryggen! I begynnelsen var det litt så skummet, men vi kom fort inn i det. På veien viste Efrahim oss forskjellige trær, blomster og frukter. Vi så avokado, appelsiner, papaya, chinola, lime og mye mer! De fleste av oss kom opp i galopp med hestene våre. Det var litt skummelt (vertfall for oss som ikke har ridd før), men veldig kjekt!
Etter et par timer gikk vi av hestene og gikk for å spise lunsj. Den var forberedt av Chan, Albania, Fride og Olinda. Vi fikk deilig kylling og ris med avokado til. Etter lunsj red vi tilbake til huset till Efrahim. Der viste de oss en grotte i fjellet med vannkilde vi kunne bade i. De hadde tent levende lys i hele hulen. Det var magisk!
Ein liten sandbanke, masse fisk, frukt og rom og cola,,,, For dei som er glad i matte: Øya er ca 50kvadratmeter, og vi var meir enn 80 personar der, kva vert tettleiken?
Snorklinga var fantastisk! Vi såg mellom anna trompetfisk, den blå venninna til Nemi og papegøyefisk.
Mange nye ingrediensar å læra seg, og teknikkar for å laga maten
Etter en lang busstur over fjellet fra Santo Domingo var vi vel fremme i Cabarete. Byen var full av liv og røre, og egentlig nokså lik slik vi hadde forestilt oss at en Karibisk by ville være. Vi ankom «La Loma», skogen hvor vi skulle tilbringe de neste dagene, og ble møtt av Papon; vår guide/kontaktperson/alt-mulig-mann. Allerede før vi var steget ut bussen, var de lokale guttene der, klare til å bære sekkene våre opp til huset til Efrahim, vår altmuligmann nr. 2, og lokalet for velkomstfesten vår. Der ble vi møtt av en enda større gjeng: et 10-talls damer som var godt i gang med å forberede et festmåltid til oss, og deres ektemenn og barn. Vi merket fort den åpne og inkluderende kulturen de er kjent for her i den Dominikanske Republikk. Til tross for ulikt språk sto det ikke på innsatsen for å prøve å bli kjent med oss. Vi jentene fikk være med å lage mat, og lærte samtidig de spanske navnene på alle ingrediensene. Alle sammen fikk være med på en kort ekskursjon opp til et utsiktspunkt for å sjekke ut området.
Olinda vert guida av Esmeralda
Tilbake ved Efrahim sitt hus måtte alle jentene på do og ble fulgt av China, en utrolig karismatisk jente og en av døtrene til Efrahim. Toalettet var en utedo på toppen av en liten bakke, bak et forheng, med en liten blikkplate som tak. I tur og orden gikk vi på do og China fulgte oppmerksomt med.
Etter noen timer med mingling på spansk, ble all maten satt frem på et langbord og plassen dekorert av hengende lys. Vi fikk servert alt frå grillet kylling og svin, til diverse salater, risotto og platanos fritos (friterte bananer). Alt smakte fantastisk og det var god stemning rundt måltidet.
China fiksar håret til Fride, dei elskar å dulla med oss!
Mørket senket seg nokså fort, og med det ble det satt frem høytalere og et ”live-band” begynte å spille dominikansk musikk. Det gikk ikke lang tid før alle var i gang med å danse den lokale dansen ”Merengue”, og etter hvert også ”Bachata”. I utgangspunktet enkle danser, men en utfordring for oss stive nordmenn. Alle jentene fikk rimelig raskt beundrere, og var etter et titalls danser rimelig gjennomsvette og klare for en god natts søvn.
Det aular med folk i alle aldre!
Albania gir god klem og fiksar hår.Her frå kjøkkenet til Efrahim
Matlaging!
Fotograf Olinda
Fotograf Olinda,. Nydelege Rut 🙂
Husbandet!
Fotograf Olinda
Det ble foretatt en rask loddtrekning for å finne ut hvilke to av oss som skulle bo hos hver familie, og vi gikk alle i en stor, samlet flokk fra hus til hus hvor vi ble innlosjet hos familiene våre. Vi tok i bruk en av våre spanske fraser ”buenas noches” og var klare for senga. Til tross for varmen sov vi alle sammen godt etter en lang dag med mange nye inntrykk.
Kvifor ikkje stå opp klokka 02.30 for å køyre til midten av landet, der ein time er på vegar som får norske vegklagarar til å holde godt munn? No problemas!
Vi gav sekkane våre til nokre barske hestekarar og dyra deira, og starta på den lange ferda klokka 07.00. Etter to mil og to tusen høgdemeter i varmen kom vi til hytta vi skulle bu i. Gaidane laga middag til oss og bål, så vi hadde det supert til vi la oss på tregolvet i den eine hytta klokka 20.00 på kvelden, totalt utslitte. Så var det opp og stå klokka 03.30 og drikka varm sjokolademelk til frukost, for å nå sjølve toppen klokka 06.30 til soloppgang. Vi gjekk i nydeleg stjerneklar himmel og nådde toppen med fantastisk utsikt! Då vi var ferdig med litt karbohydratar og bilder var vi blitt så kalde at vi måtte nedatt, for vinden og temperaturen så høgt er ikkje til å spøka med.
Vi kom ned til starten klokka 1600, og då hadde vi totalt gått i 22 av 36 timar desse dagane. Snakk om sprek gjeng! Og spreke gaidar og dyr som kunne hjelpa dei som trengte det innimellom. Vi avslutta dagen med å ete hjå sjefshelten, Ramon, i huset hans.
