Vi er tilbake i Molde, fulle av nye opplevelsar! Her kjem eit reisebrev frå Fride:
Etter en natt på Øytun folkehøgskole, bar turen til Jergul og huset til Per Ivar. Da vi kom frem fikk vi servert kaffe i ekte Finnmark-stil før vi tok på oss varme klær og var klar for Finnmarksvidda. Uten noen særlig plan pakket vi sleden med mat, reinsdyrskinn og soveposer, og satte oss på scooterne. Sigrid, som hadde kjørt scooter én gang tidligere, fikk æren av å kjøre første etappe på en av de tre scooterne, mens resten av klassen tok plass bak på sledene.
Første stopp var «gompien» (campingvogn på ski) til Per-Ivar, der vi skulle campe for natten. Det var fremdeles lyst og klassen var sulten, så med gulerøtter og poteter i sekken passet det bra at Per-Ivar hadde reinsdyrkjøtt i «Gompien.» Høres kanskje ut som en tilfeldighet, men det viste seg at Per-Ivar og de andre reindriftssamene spiser reinsdyr 5-6 ganger i uken. kjøre første etappe på én av de tre scooterne, imens resten av klassen tok plass bak på sledene.
Vi tente bål og spiste tradisjonell reinsdyrgryte, og koste oss mens sola gikk ned. Klokken var imidlertid ikke blitt mer enn fire da det var bekmørkt, så Per-Ivar kom med den gode ideen om å besøke «nabohyttene». Etter en liten time på scooteren var vi fremme ved den første hytta hvor vi møtte fire fjellsamer. Vi drakk litt kaffe og småpratet før vi dro videre til neste hytte med enda mer kaffe og prat. Utpå kvelden kjørte vi tilbake til «gompien» hvor vi spiste fruktsuppe og gjorde oss klare for en natt ute. Vi fant kvister og la utover reinsdyrskinn, og sov en natt under stjerneklar himmel. Dessverre så vi ikke nordlys, men fikk en lang og god natts søvn.
Dagen etter hadde vi ingen plan. Alle håpet på mer scooterkjøring, og muligheter for å se reinsdyrflokken. Det var vanskelig å få noe ut av Per-Ivar om hva vi skulle, men etter å ha kjørt en liten stund møtte vi en av de andre samene som holdt på å samle flokken. Det var en ivrig klasse som kjørte etter flokken med Julie hengende etter på ski. Vi flyttet flokken lengre ned i dalen, ved elva der det var bedre beite. Der ble vi vitne til Per-Ivar og de andre samene som dro frem lassoen, klare for å fange reinsdyr, til vår store begeistring.
- Elisabeth får prøva ein av Sombyane sin pesk
Tre reinsdyr ble med oss tilbake til Jergul, hvor vi flådde dem og parterte ett. Vi fikk se og hjelpe til i hele prosessen fra flåing og oppdeling av dyret, til tilbereding av blodpølser og andre godsaker, som søstrene til Per-Ivar sto for. Etter noen timer med matlaging, fikk vi servert reinsdyrhjerte i fløtesaus og diverse annet. Det falt i smak hos de fleste, men ikke nok til at vi hadde klart å spise dette fem til seks ganger i uka.
Bilete av Elisabeth og Olinda
<script>
(function(i,s,o,g,r,a,m){i[‘GoogleAnalyticsObject’]=r;i[r]=i[r]||function(){
(i[r].q=i[r].q||[]).push(arguments)},i[r].l=1*new Date();a=s.createElement(o),
m=s.getElementsByTagName(o)[0];a.async=1;a.src=g;m.parentNode.insertBefore(a,m)
})(window,document,’script’,’//www.google-analytics.com/analytics.js’,’ga’);
ga(‘create’, ‘UA-47898758-1’, ‘bloggnorge.com’);
ga(‘send’, ‘pageview’);
</script>
