Kategori: Dominikanske Republikk

Utflukt til Punta Rucia i Den Dominikanske Republikk, på ein sandbanke dei kallar Paradisøya. Den er der på grunn av korallreva rundt, der det kryr av fisk…!

Har laga ein film i tillegg til tidlegare innlegg om turen:

 

 

Takk for fine dagar! Her er ein liten film frå min siste dag med familien min i skogen.

Takk for alt de lærar meg – frå kjærlighet til kokosnøtter!

Sjå ein liten del av kva vi gjer, utan planar eller tidspress, ein vanleg dag med desse folka:

Julie 🙂

Playa Encuentro

Ingen hus

God steming

Solbrent

Lykkeleg

Syngande surfeinstruktørar

Berre sjå her:

 

Etter en lang busstur over fjellet fra Santo Domingo var vi vel fremme i Cabarete. Byen var full av liv og røre, og egentlig nokså lik slik vi hadde forestilt oss at en Karibisk by ville være. Vi ankom «La Loma», skogen hvor vi skulle tilbringe de neste dagene, og ble møtt av Papon; vår guide/kontaktperson/alt-mulig-mann. Allerede før vi var steget ut bussen, var de lokale guttene der, klare til å bære sekkene våre opp til huset til Efrahim, vår altmuligmann nr. 2, og lokalet for velkomstfesten vår. Der ble vi møtt av en enda større gjeng: et 10-talls damer som var godt i gang med å forberede et festmåltid til oss, og deres ektemenn og barn. Vi merket fort den åpne og inkluderende kulturen de er kjent for her i den Dominikanske Republikk. Til tross for ulikt språk sto det ikke på innsatsen for å prøve å bli kjent med oss. Vi jentene fikk være med å lage mat, og lærte samtidig de spanske navnene på alle ingrediensene.  Alle sammen fikk være med på en kort ekskursjon opp til et utsiktspunkt for å sjekke ut området.

Tilbake ved Efrahim sitt hus måtte alle jentene på do og ble fulgt av China, en utrolig karismatisk jente og en av døtrene til Efrahim. Toalettet var en utedo på toppen av en liten bakke, bak et forheng, med en liten blikkplate som tak. I tur og orden gikk vi på do og China fulgte oppmerksomt med.

Etter noen timer med mingling på spansk, ble all maten satt frem på et langbord og plassen dekorert av hengende lys.  Vi fikk servert alt frå grillet kylling og svin, til diverse salater, risotto og platanos fritos (friterte bananer). Alt smakte fantastisk og det var god stemning rundt måltidet.

Mørket senket seg nokså fort, og med det ble det satt frem høytalere og et ”live-band” begynte å spille dominikansk musikk. Det gikk ikke lang tid før alle var i gang med å danse den lokale dansen ”Merengue”, og etter hvert også ”Bachata”. I utgangspunktet enkle danser, men en utfordring for oss stive nordmenn. Alle jentene fikk rimelig raskt beundrere, og var etter et titalls danser rimelig gjennomsvette og klare for en god natts søvn.

Det ble foretatt en rask loddtrekning for å finne ut hvilke to av oss som skulle bo hos hver familie, og vi gikk alle i en stor, samlet flokk fra hus til hus hvor vi ble innlosjet hos familiene våre. Vi tok i bruk en av våre spanske fraser ”buenas noches” og var klare for senga. Til tross for varmen sov vi alle sammen godt etter en lang dag med mange nye inntrykk.

Elisabeth og Sigrid 🙂

Pico Duarte!

Kvifor ikkje stå opp klokka 02.30 for å køyre til midten av landet, der ein time er på vegar som får  norske vegklagarar til å holde godt munn? No problemas!

Vi gav sekkane våre til nokre barske hestekarar og dyra deira, og starta på den lange ferda klokka 07.00. Etter to mil og to tusen høgdemeter i varmen kom vi til hytta vi skulle bu i. Gaidane laga middag til oss og bål, så vi hadde det supert til vi la oss på tregolvet i den eine hytta klokka 20.00 på kvelden, totalt utslitte. Så var det opp og stå klokka 03.30 og drikka varm sjokolademelk til frukost, for å nå sjølve toppen klokka 06.30 til soloppgang. Vi gjekk i nydeleg stjerneklar himmel og nådde toppen med fantastisk utsikt! Då vi var ferdig med litt karbohydratar og bilder var vi blitt så kalde at vi måtte nedatt, for vinden og temperaturen så høgt er ikkje til å spøka med.

Vi kom ned til starten klokka 1600, og då hadde vi totalt gått i 22 av 36 timar desse dagane. Snakk om sprek gjeng! Og spreke gaidar og dyr som kunne hjelpa dei som trengte det innimellom. Vi avslutta dagen med å ete hjå sjefshelten, Ramon, i huset hans.

Takk for ein nydeleg og tøff tur!