Machu Picchu

DSC03060

Jada, vi har vore der! Dei fleste har vel fått det med seg allerede?

Machu Picchu er «den glømte inkabyen» som vart gjenoppdaga i 1911 av ein amerikanar. Namnet betyr «det gamle fjellet», og indianarane har alltid visst at det var der… Det er eit imponerande kompleks, der all sand og alle mursteinane måtte transporterast opp på fjellet. Snakk om kustus på arbeidarane sine!

Fira år sidan sist :)
Fira år sidan sist 🙂

Her er det matlager, sol, måne,stjerne og eg veit ikkje ka – tempel, samt hus for vanlege inkaar. Arbeidarane måtte bu lengre nede. Det er 8 ulike stiar som førar til Machu picchu, og vi valgte å gå den eine til den spektakulære «inkabrua». TENKA SEG TIL Å MÅTTA LAGA DEN! Lurar på kor mange som datt ned den vanvittig slette fjellveggen. Mange gjekk med sug i magen. Rekkverk finns ikkje. Gaiden vår gjorde ein god jobb, men han har altfor god utholdenhet, så vi vart ganske fissne. Etter dopause og ein kikk på prisane i restauranten reiste dei fleste nedatt. Fira timar var godt nok, men dette er ein plass ein kan venda tilbake til gang på gang og oppdaga nye ting…

Andesfjella

Vi besøkte eit Inka-kooperativ, med stor sjarm, show og handarbeid.
Vi besøkte eit Inka-kooperativ, med stor sjarm, show og handarbeid.

Etter jungelen fòr vi med fly til Inkahovudstaden Cusco. Der åt vi lunsj før vi køyrde buss til Urubambadalen. Mange kjente allereie på at høgden ikkje er til å spøka med, så vi burde følga råda om å ikkje ete for masse, drikke alkohol eller bruke tobakk… Vanskelig med all den gode maten! På vegen var vi innom ein spennande plass der 12 familiar lagar handtverk og visar turistar litt av prosessen. Dei var veldig sjarmerande! Alle gjekk heilt berserk i bodane etter framvisninga… Dei hadde lama og marsvin til utstilling, masse ungar og god munja-te.

Vidare kom vi til eit nydeleg kolonialstilshotell i Urubamba. Der gjorde vi ikkje så mykje meir enn å sova for å lada opp etter den lange reisa. Dagen etterpå skulle vi avgarde til Pisaq, som er eit slags lite Machu Picchu-kompleks i fjella, med terrassar for å halde på jord, dyrke mais og poteter og quinoa, graver i fjella rundt,

Mat. Kostar omlag 120 kroner på ein fin restaurant. Eit av indianarbarna (3år) sitt første engelske ord: Guinea pig.
Mat. Kostar omlag 120 kroner på ein fin restaurant. Eit av indianarbarna (3år) sitt første engelske ord: Guinea pig.

massevis av tempel og sirlige vasskanalar. Det var lite folk og herleg å gå rundt og få forklaring på alt vi såg. Dernest var vi innom ein sølvsmedbutikk, der prisane var makalause, men interessant å sjå litt av prosessen bak alle smykkene vi heile tida ser i salgsbodane rundtom. Eg fekk holda ein lamababy utanfor, og det var veldig stas 🙂

Lunsj åt vi på eit fasjonabelt bygg med kolonistil, der vatnet kosta 7 gongar meir enn på gata. Men maten var god, dog. Vidare reiste vi til Ollantaytambo, som er den staden folk oftast tek toget til Machu Picchu frå. Her fekk vi nok ein terrasse, tempel og matoppbevarings-omvisning. Vanvittig imponerande kva desse Inkaane fekk til! Dei hadde visst ein slags arbeidarklasse som gjorde alt for seg, gjerne henta frå området rundt Titicacasjøen, fordi dei var små, flinke og sterke. Sjølv gjekk dei ekte Inkaane aldri sjøl, men vart båre rundt. Ingeniørane og dei steingalne i gruppo var godt nøgd med dagen!

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.